Mens de fleste tolv-åringer holdt til i en gjeng, var John Slade for det meste en ensom gutt. Han likte best å snorkle i en innsjø med tusenvis av fisk, rumpetroll og skilpadder. Han oppdaget blant annet en ferskvannssvamp som han tok med tilbake til brygga for å vise alle de andre. Ingen var interessert. Den var bløt og grønn, og den luktet. I løpet av det neste halve århundret fulgte snorkleren med på at hundrevis av fisk ble redusert til svært få, på grunn av surt nedbør som rammet innsjøen. Når fiskerne overbelastet innsjøen med seks-tommers bass, år etter år, så snorkleren mindre fisk, frosker og kreps forsvinne, helt til det nesten ikke var noe liv igjen i innsjøen. Bassen blomstret en lang stund, og så spiste den sin egen unge. Da John prøvde å snakke med fiskerne, viste de ham finger’n.

I dag vet John mye om forgiftning og plyndring av en innsjø. Han vet at det samme kan skje på en global skala, altså over hele Jorda.

Mens de andre unge lærerne søkte på innstegsstillinger, underviste John Slade, med en doktorgrad i litteratur fra Stanford University, i engelsk, lenger og lenger hjemmefra. Han underviste vest-Indiske studenter på en øy i Karibien, norske studenter nord for polarsirkelen, samiske studenter ved deres nye høgskole på tundraen, og russiske studenter ved et universitet i St. Petersburg. Den ensomme gutten hadde funnet sine beste venner i alle de internasjonale klasserommene.

John Slade jobbet som lærer med den første globale generasjonen i menneskehetens historie. Elevene hans ble svært motiverte, i stand til å kommunisere globalt, og fast bestemt på å bygge en sunnere og mer velstående fremtid. Med et godt grunnlag av deres historie og kultur, begynte Johns studenter også å bli borgere av verden i helhet.

Da John kom tilbake til USA for å ta vare på sin eldre mor og far, så han på sitt eget land med et skeptisk blikk. Han bestemte seg for å skrive en bok om USAs fundament: revolusjonen som skapte en enestående nasjon i menneskehetens historie. Vi trenger, tenkte han, å utforske på nytt de verdiene som en gang gjorde Amerika til det mest innovative landet i verden.

I dag er det nødvendig at vi ser tilbake til den epoken da folk hadde en visjon, og kjempet for sin frihet. De skrev en grunnlov basert på demokratiet, og lanserte dermed det amerikanske eksperimentet. Det haster også for oss å se fremover med en visjon som omfatter alle folkeslag i verden, som arbeider sammen i harmoni, med skjør og velgjørende natur, for å bygge en ren og velstående verden. Den økonomiske motoren i det tjueførste århundre er utplassering av ren energi. En fortsettelse på avhengigheten av olje og kull fra det nittende og tyvende århundre vil med sikkerhet gi en fortsettelse på kriger fra det nittende og tyvende århundre.

Når folk i verden sammen lærer å utnytte sol- og vindenergi, vil vi også bedre forstå hverandre. Når vi designer en mer effektiv vindturbin, når vi vever et internasjonalt rutenett, vever sammen våre universiteter, vever sammen vår økonomi og våre visjoner for fremtiden, vil vi for første gang kunne bygge menneskehetens historie, en sterk, rettferdig og varig fred.

 

Hvem er John Slade?